静寂
Seijaku
Å smake på stillheten.
- 161 閑さや岩にしみ入る蝉の声 For en stillhet — sikadenes sang trenger inn i klippene.
- 160 古池や蛙飛び込む水の音 Gammel dam — en frosk hopper uti, lyden av vann.
- 137 明鏡止水 Klart speil, stille vann.
- 211 名月や池をめぐりて夜もすがら Fullmåne — hele natten gikk jeg rundt dammen.
- 167 春の海ひねもすのたりのたりかな Vårhav — hele dagen bølger det, bølger mykt.
- 227 朝顔や一輪深き淵の色 En vindeblomst — én eneste krone, blå som en dyp kulp.
- 212 山路来て何やらゆかしすみれ草 Fjellsti — noe ubestemmelig rørende: en fiol.
- 230 いくたびも雪の深さを尋ねけり Igjen og igjen spør jeg: snøen, hvor dyp er den nå?
- 058 口は災いの元 Munnen er kilden til all ulykke.
- 107 物言えば唇寒し秋の風 Straks ordet er sagt, kalde er leppene — høstvind.