Ordtakene
Hele korpuset, i bokens rekkefølge. Hvert oppslag åpner mot lesningen ord for ord, opphavet og tegnene.
Etter form Alle OrdtakFire tegnUoversettelige ordHistoriene bak uttrykkeneHaiku · Etter tema TålmodighetUtholdenhetArbeidDisiplinBåndMotYdmykhetLæringLivFall og reisningNaturTid ·
- 001 石の上にも三年 Selv en stein blir varm om du sitter på den i tre år.
- 002 七転び八起き Fall sju ganger, reis deg åtte.
- 003 千里の道も一歩から En reise på tusen mil begynner med ett skritt.
- 004 継続は力なり Utholdenhet er styrke.
- 005 塵も積もれば山となる Selv støv blir et fjell når det hoper seg opp.
- 006 雨垂れ石を穿つ Vanndråpen huler til slutt ut steinen.
- 007 急がば回れ Har du hastverk, ta omveien.
- 008 善は急げ Det som er godt, gjør det raskt.
- 009 思い立ったが吉日 Den beste dagen å begynne på er den dagen du tenker på det.
- 010 猿も木から落ちる Selv aper faller ned fra trær.
- 011 上手の手から水が漏れる Selv fra dyktige hender lekker det vann.
- 012 失敗は成功のもと Nederlaget er kilden til seieren.
- 013 好きこそものの上手なれ Det er ved å elske noe at man blir dyktig i det.
- 014 習うより慣れろ Bedre å øve opp hånden enn å lære av leksjoner.
- 015 初心忘るべからず Glem aldri nybegynnerens sinn.
- 016 温故知新 Varm opp det gamle for å kjenne det nye.
- 017 井の中の蛙大海を知らず Frosken på bunnen av brønnen kjenner ikke det store havet.
- 018 百聞は一見に如かず Å høre hundre ganger veier ikke opp for å se én gang.
- 019 論より証拠 Bevis er bedre enn argument.
- 020 花より団子 Heller boller enn blomster.
- 021 猫に小判 Å gi gullmynter til en katt.
- 022 石橋を叩いて渡る Bank på steinbroen før du krysser den.
- 023 転ばぬ先の杖 Staven før fallet.
- 024 備えあれば憂いなし Den som er forberedt, har ingenting å frykte.
- 025 念には念を入れよ Legg forsiktighet til forsiktigheten.
- 026 覆水盆に返らず Utsølt vann vender ikke tilbake til brettet.
- 027 後悔先に立たず Angeren kommer aldri før handlingen.
- 028 出る杭は打たれる Pælen som stikker opp, blir slått ned.
- 029 能ある鷹は爪を隠す Den dyktige falken skjuler klørne.
- 030 実るほど頭を垂れる稲穂かな Jo modnere risakset er, desto dypere bøyer det hodet.
- 031 負けるが勝ち Å tape er å vinne.
- 032 急いては事を仕損じる Hastverk får verket til å mislykkes.
- 033 短気は損気 Utålmodighet er tap.
- 034 笑う門には福来る Lykken kommer til hus som ler.
- 035 病は気から Sykdommen kommer fra sinnet.
- 036 類は友を呼ぶ Like søker like.
- 037 朱に交われば赤くなる Den som rører sinober, blir rød.
- 038 情けは人のためならず Godhet går aldri tapt.
- 039 遠くの親戚より近くの他人 Bedre en nær nabo enn en fjern slektning.
- 040 二兎を追う者は一兎をも得ず Den som jager to harer, fanger ingen.
- 041 蛙の子は蛙 Froskens unge er en frosk.
- 042 鳶が鷹を生む Av en glente kan det fødes en falk.
- 043 灯台下暗し Foten av lysestaken blir i skyggen.
- 044 医者の不養生 Legen forsømmer sin egen helse.
- 045 紺屋の白袴 Fargeren går i hvit hakama.
- 046 餅は餅屋 For mochi, gå til mochi-makeren.
- 047 芸は身を助ける Et talent kommer alltid til nytte til slutt.
- 048 無くて七癖 Selv den som tror seg fri for dem, har sju unoter.
- 049 十人十色 Ti mennesker, ti farger.
- 050 蓼食う虫も好き好き Noen insekter liker til og med den bitre slirekneen.
- 051 住めば都 Der man bor, blir hovedstaden.
- 052 郷に入っては郷に従え I landsbyen, følg landsbyens skikker.
- 053 旅は道連れ世は情け På reisen en følgesvenn, i livet velvilje.
- 054 可愛い子には旅をさせよ Send barnet du elsker, ut på reise.
- 055 親の心子知らず Barnet kjenner ikke foreldrenes hjerte.
- 056 子は鎹 Barnet er hjemmets krampe.
- 057 目は口ほどに物を言う Øynene taler like mye som munnen.
- 058 口は災いの元 Munnen er kilden til all ulykke.
- 059 言わぬが花 Å ikke si det — det er blomsten.
- 060 良薬は口に苦し Den gode medisinen er bitter i munnen.
- 061 馬子にも衣装 Drakten pynter selv stallkaren.
- 062 人は見かけによらぬもの Folk er ikke det de ser ut som.
- 063 武士は食わねど高楊枝 Selv fastende holder samuraien tannpirkeren høyt.
- 064 早起きは三文の徳 Å stå opp tidlig er verdt tre skilling i fortjeneste.
- 065 時は金なり Tid er penger.
- 066 光陰矢の如し Tiden flyr som en pil.
- 067 歳月人を待たず Årene venter ikke på noen.
- 068 一期一会 Ett liv, ett møte.
- 069 一石二鳥 Én stein, to fugler.
- 070 一日一善 Hver dag én god gjerning.
- 071 明日は明日の風が吹く I morgen blåser morgendagens vind.
- 072 棚からぼた餅 En riskake falt ned fra hyllen.
- 073 渡りに船 En båt akkurat idet du skal krysse.
- 074 案ずるより産むが易し Å gjøre er lettere enn å frykte.
- 075 百害あって一利なし Hundre skader, ingen gagn.
- 076 人間万事塞翁が馬 Alt i livet er som den gamle mannens hest.
- 077 雨降って地固まる Etter regnet blir jorden fastere.
- 078 待てば海路の日和あり Den som kan vente, får se havet vakkert.
- 079 千丈の堤も蟻の一穴から Den høyeste demningen brister ved et maurehull.
- 080 大器晩成 Store kar tar tid å forme.
- 081 為せば成る、為さねば成らぬ、何事も Handle, og det skjer; handle ikke, og intet skjer — i alle ting.
- 082 我、事において後悔せず I mine handlinger kjenner jeg ingen anger.
- 083 蒔かぬ種は生えぬ Frøet man ikke sår, spirer ikke.
- 084 楽あれば苦あり、苦あれば楽あり Etter letthet kommer møye, etter møye kommer letthet.
- 085 縁の下の力持ち Kraftkaren under verandaen.
- 086 二度あることは三度ある Det som skjer to ganger, skjer også en tredje.
- 087 三度目の正直 Tredje gang er den rette.
- 088 聞くは一時の恥、聞かぬは一生の恥 Å spørre er en skam i et øyeblikk, å ikke spørre en skam for livet.
- 089 人の振り見て我が振り直せ Se på andres manerer og rett dine egne.
- 090 我が身をつねって人の痛さを知れ Klyp deg selv for å kjenne andres smerte.
- 091 魚心あれば水心 Elsker fisken vannet, vil vannet elske fisken.
- 092 持ちつ持たれつ Å bære hverandre.
- 093 亀の甲より年の功 Bedre enn skilpaddens skall er årenes erfaring.
- 094 負うた子に教えられて浅瀬を渡る Barnet på ryggen viser vadestedet.
- 095 昔取った杵柄 Skaftet på fortidens støter.
- 096 器用貧乏 Flink til alt, rik på intet.
- 097 帯に短し襷に長し For kort til belte, for langt til snor.
- 098 海老で鯛を釣る Å fiske en havkaruss med en reke.
- 099 損して得取れ Godta å tape for å vinne siden.
- 100 安物買いの銭失い Å kjøpe billig er å miste pengene sine.
- 101 月に叢雲、花に風 Over månen skyene, over blomstene vinden.
- 102 柳に雪折れなし Snøen knekker ikke pilen.
- 103 柳の下にいつも泥鰌はいない Under pilen ligger ikke alltid en smerling.
- 104 山高きが故に貴からず Et fjell er ikke edelt fordi det er høyt.
- 105 風が吹けば桶屋が儲かる Når vinden blåser, blir bøkkeren rik.
- 106 秋の日は釣瓶落とし Høstsolen faller som et spann i brønnen.
- 107 物言えば唇寒し秋の風 Straks ordet er sagt, kalde er leppene — høstvind.
- 108 月日は百代の過客にして Dagene og månedene er hundre generasjoners veifarende.
- 109 ゆく河の流れは絶えずして、しかももとの水にあらず Elven renner uten stans, og likevel er det aldri det samme vannet.
- 110 雪は天から送られた手紙である Snøen er et brev sendt fra himmelen.
- 111 花は盛りに、月は隈なきをのみ見るものかは Skal man bare se på blomstene i full blomst, på månen bare uten skyer?
- 112 一寸先は闇 En tomme foran oss: mørket.
- 113 一寸の虫にも五分の魂 Selv det tommelange insektet har sin halvtommes stolthet.
- 114 鉄は熱いうちに打て Smi mens jernet er varmt.
- 115 隣の花は赤い Naboens blomster er rødere.
- 116 足るを知る Å vite hva som er nok.
- 117 起きて半畳、寝て一畳 Stående en halv tatami, liggende en hel.
- 118 腹八分目に医者いらず En mage fylt til åtte tideler trenger ingen lege.
- 119 過ぎたるは猶及ばざるが如し For mye er som for lite.
- 120 一事が万事 Én ting sier alle ting.
- 121 隗より始めよ Begynn med Kai.
- 122 百里を行く者は九十を半ばとす Den som går hundre mil, regner nitti som halvveis.
- 123 商いは牛の涎 Handelen er som oksens sikkel.
- 124 敵に塩を送る Å sende salt til fienden sin.
- 125 勝って兜の緒を締めよ Etter seieren, stram hjelmens bånd.
- 126 一葉落ちて天下の秋を知る Ett blad faller, og man vet at høsten kommer over verden.
- 127 大は小を兼ねる Det store rommer det små.
- 128 宝の持ち腐れ En skatt man lar råtne.
- 129 下手の横好き Klossete, men lidenskapelig.
- 130 不言実行 Å handle uten å si det.
- 131 切磋琢磨 Å hugge og polere hverandre.
- 132 一意専心 Ett forsett, hele hjertet.
- 133 初志貫徹 Å føre sitt første forsett helt frem.
- 134 臥薪嘗胆 Sove på veden, smake gallen.
- 135 晴耕雨読 Pløye i solskinn, lese i regnvær.
- 136 花鳥風月 Blomster, fugler, vind, måne.
- 137 明鏡止水 Klart speil, stille vann.
- 138 雲外蒼天 Bortenfor skyene, den blå himmelen.
- 139 誠心誠意 Av hele sitt hjerte, i all oppriktighet.
- 140 質実剛健 Oppriktig enkelhet, stille styrke.
- 141 和を以て貴しとなす Å holde harmonien for det dyrebareste.
- 142 頭隠して尻隠さず Å gjemme hodet og la baken synes.
- 143 二階から目薬 Å dryppe øyedråper fra andre etasje.
- 144 焼け石に水 Vann på en glohet stein.
- 145 泣きっ面に蜂 En bie på et tårevått ansikt.
- 146 渡る世間に鬼はない I den vide verden bor ingen demoner.
- 147 馬が合う Å passe sammen som rytter og hest.
- 148 竹馬の友 Venner fra bambusstyltene.
- 149 船頭多くして船山に上る For mange båtførere haler båten opp på fjellet.
- 150 一を聞いて十を知る Å høre én ting, forstå ti.
- 151 学問に王道なし Det finnes ingen kongevei til kunnskapen.
- 152 玉磨かざれば光なし Upolert jade skinner ikke.
- 153 愚公、山を移す Den gamle tosken flytter fjellet.
- 154 苦は楽の種 Møyen er gledens frø.
- 155 若い時の苦労は買ってでもせよ Ungdommens strev — kjøp det om du må.
- 156 山あり谷あり Det finnes fjell, det finnes daler.
- 157 日進月歩 Fremskritt hver dag, steg hver måned.
- 158 身から出た錆 Rusten fødes av klingen selv.
- 159 一年の計は元旦にあり Årets plan legges nyttårsmorgen.
- 160 古池や蛙飛び込む水の音 Gammel dam — en frosk hopper uti, lyden av vann.
- 161 閑さや岩にしみ入る蝉の声 For en stillhet — sikadenes sang trenger inn i klippene.
- 162 五月雨をあつめて早し最上川 Junisregnet samler den, og stri renner Mogami.
- 163 やせ蛙負けるな一茶これにあり Magre frosk, gi deg ikke — Issa er her.
- 164 雀の子そこのけそこのけお馬が通る Småspurver, unna, unna! Hesten kommer forbi.
- 165 朝顔に釣瓶とられてもらい水 En vindeblomst har tatt brønnspannet mitt — jeg ber naboen om vann.
- 166 名月を取ってくれろと泣く子かな «Fang månen til meg!» gråter barnet.
- 167 春の海ひねもすのたりのたりかな Vårhav — hele dagen bølger det, bølger mykt.
- 168 菜の花や月は東に日は西に Rapsåker — månen i øst, solen i vest.
- 169 乗りかかった船 Båten man alt er gått om bord i.
- 170 喉元過ぎれば熱さを忘れる Vel forbi strupen er brannsåret glemt.
- 171 火のない所に煙は立たぬ Ingen røyk uten ild.
- 172 悪銭身に付かず Urettmessig vunnet penger blir ikke værende.
- 173 正直は一生の宝 Ærlighet er et livs skatt.
- 174 嘘つきは泥棒の始まり Løgnen er tyveriets begynnelse.
- 175 花七日 Blomstene varer sju dager.
- 176 明日の百より今日の五十 Bedre femti i dag enn hundre i morgen.
- 177 遠慮なければ近憂あり Uten blikk i det fjerne, bekymringer i det nære.
- 178 義を見てせざるは勇なきなり Å se det rette og ikke gjøre det, er å mangle mot.
- 179 過ちて改めざる、是を過ちという Den sanne feilen er å ikke rette feilen sin.
- 180 千慮の一失 På tusen tanker, én feil.
- 181 秋深き隣は何をする人ぞ Dyp høst — naboen min, hva gjør han, tro?
- 182 虎穴に入らずんば虎子を得ず Den som ikke går inn i tigerens hule, får ikke ungene dens.
- 183 当たって砕けろ Kast deg utpå, om du så knuses.
- 184 九死に一生を得る Å overleve ni dødsfall for ett liv.
- 185 起死回生 Å vekke til live det som virket dødt.
- 186 心機一転 En hel omdreining av hjertet.
- 187 捲土重来 Å vende tilbake og virvle opp støvet.
- 188 不撓不屈 Ikke bøye seg, ikke briste.
- 189 一念岩をも通す En besluttsom vilje gjennomborer selv berget.
- 190 押してもだめなら引いてみな Hjelper det ikke å skyve, prøv å trekke.
- 191 窮すれば通ず I blindgaten åpner det seg en passasje.
- 192 止まない雨はない Det finnes ikke regn som ikke stilner.
- 193 逃げるが勝ち Å kunne trekke seg tilbake er å vinne.
- 194 三十六計逃げるに如かず Av de trettiseks krigslistene er tilbaketoget den beste.
- 195 犬も歩けば棒に当たる Selv hunden på tur støter på noe.
- 196 蝸牛そろそろ登れ富士の山 Lille snegl, klatre, ganske sakte, opp Fuji-fjellet.
- 197 積小為大 Å samle det små skaper det store.
- 198 千日の稽古を鍛とし、万日の稽古を錬とす Tusen dagers øvelse smir; ti tusen dagers polerer.
- 199 身を浅く思い、世を深く思う Tenke lett om seg selv, tenke dypt om verden.
- 200 人の一生は重荷を負うて遠き道を行くが如し Et menneskes liv er en lang vei tilbakelagt med en byrde; det nytter ikke å haste.
- 201 人は城、人は石垣、人は堀 Menneskene er borgen, menneskene er murene, menneskene er vollgravene.
- 202 泰然自若 Rolig og lik seg selv, hva som enn skjer.
- 203 独立独歩 Stående ved egen kraft, gående i egen takt.
- 204 付和雷同 Å følge tordenens ekko uten egen mening.
- 205 蛙の面に水 Vann på froskens snute.
- 206 人の噂も七十五日 Et rykte lever bare femogsytti dager.
- 207 勝負は時の運 Utfallet av en tvekamp avhenger også av timen.
- 208 水に流す Å la vannet ta det med seg.
- 209 夏草や兵どもが夢の跡 Sommergress — av krigernes drømmer, det er dette som er igjen.
- 210 旅に病んで夢は枯野をかけ廻る Syk på reisen — drømmene mine løper ennå over den visne heien.
- 211 名月や池をめぐりて夜もすがら Fullmåne — hele natten gikk jeg rundt dammen.
- 212 山路来て何やらゆかしすみれ草 Fjellsti — noe ubestemmelig rørende: en fiol.
- 213 荒海や佐渡によこたふ天河 Opprørt hav — utstrakt over Sado-øya, Melkeveien.
- 214 梅が香にのつと日の出る山路かな Plommeduft — og plutselig stiger solen over fjellstien.
- 215 行く春や鳥啼き魚の目は泪 Våren drar sin vei — fuglene skriker, det er tårer i fiskenes øyne.
- 216 枯朶に烏のとまりけり秋の暮 På den døde grenen har en kråke slått seg ned — høstkveld.
- 217 初しぐれ猿も小蓑をほしげ也 Første kalde regn — apen ser også ut til å ønske seg en liten stråkappe.
- 218 雲の峰幾つ崩れて月の山 Hvor mange skytopper har rast — og her er fjellet under månen.
- 219 この道や行く人なしに秋の暮 Denne veien — ingen andre går den. Høstkveld.
- 220 雪とけて村いっぱいの子どもかな Snøen har smeltet — landsbyen er full av barn.
- 221 めでたさも中位なりおらが春 En lykke ganske midt på treet, sannelig — mitt eget nyttår.
- 222 我と来て遊べや親のない雀 Kom og lek med meg, lille spurv uten foreldre.
- 223 やれ打つな蠅が手をすり足をする Ikke slå den! Fluen vrir hendene sine, vrir bena sine.
- 224 うまさうな雪がふうはりふはりかな Så god den ser ut, snøen som faller — fnuggete, myk.
- 225 五月雨や大河を前に家二軒 Juniregn — vendt mot den svulmende elven, to hus.
- 226 夏河を越すうれしさよ手に草履 For en glede å krysse sommerelven, sandalene i hånden!
- 227 朝顔や一輪深き淵の色 En vindeblomst — én eneste krone, blå som en dyp kulp.
- 228 不二ひとつうづみ残して若葉かな Det unge løvet har begravd alt — unntatt, alene, Fuji-fjellet.
- 229 釣鐘にとまりて眠る胡蝶かな På den store klokken, slått seg ned, sover en sommerfugl.
- 230 いくたびも雪の深さを尋ねけり Igjen og igjen spør jeg: snøen, hvor dyp er den nå?
- 231 鶏頭の十四五本もありぬべし Hanekammer — det må vel være fjorten eller femten av dem.
- 232 春や昔十五万石の城下かな Vår — fordum en stolt by ved borgens fot, hundre og femti tusen koku.
- 233 夏嵐机上の白紙飛び尽す Sommerstorm — alle de hvite arkene på pulten blåst vekk.
- 234 分け入っても分け入っても青い山 Hvor dypt jeg enn trenger inn, trenger inn igjen — blå fjell.
- 235 臨機応変 Å svare øyeblikket slik det kommer.
- 236 適材適所 Det rette treet på rett plass.
- 237 千載一遇 Ett møte på tusen år.
- 238 有終の美 Skjønnheten i en fullendt slutt.
- 239 単刀直入 Å gå inn alene, med draget sverd, rett på sak.
- 240 我田引水 Å lede vannet til sin egen rismark.
- 241 本末転倒 Å ta grenen for roten.
- 242 自画自賛 Selv å skrive lovordet over sitt eget maleri.
- 243 呉越同舟 Fiender fra Wu og Yue i samme båt.
- 244 疑心暗鬼 Mistanken befolker mørket med gjenferd.
- 245 五里霧中 Fortapt i fem mil tåke.
- 246 竜頭蛇尾 Dragehode, slangehale.
- 247 画竜点睛 Å male dragens pupill.
- 248 蛇足 Ben på slangen.
- 249 矛盾 Lansen og skjoldet.
- 250 朝三暮四 Tre om morgenen, fire om kvelden.
- 251 粉骨砕身 Male sine ben, knuse sin kropp.
- 252 文武両道 Pennen og sverdet, de to veiene.
- 253 二人三脚 To personer, tre ben.
- 254 首尾一貫 Av én tråd, fra hode til hale.
- 255 手前味噌 Å skryte av sin egen miso.
- 256 猫の手も借りたい Man ville lånt selv kattens poter.
- 257 月とすっぽん Månen og sumpskilpadden.
- 258 骨折り損のくたびれ儲け Som eneste lønn for strevet: trettheten.
- 259 泥棒を捕らえて縄を綯う Å flette tauet etter at tyven er fanget.
- 260 立て板に水 Vann på en reist planke.
- 261 馬耳東風 Vårvind i hestens ører.
- 262 高嶺の花 Blomsten på den høye tinden.
- 263 見ぬが花 Det man ikke har sett, er blomsten.
- 264 会うは別れの始め Å møtes er å begynne å skilles.
- 265 無理が通れば道理引っ込む Der uretten slipper gjennom, trekker fornuften seg tilbake.
- 266 泣く子と地頭には勝てぬ Mot et gråtende barn og en lokal herre vinner ingen.
- 267 残り物には福がある Det er lykke i det som blir igjen.
- 268 腹が減っては戦ができぬ Tom mage fører ingen krig.
- 269 花は折りたし梢は高し Man vil plukke blomsten, men grenen er høy.
- 270 目は心の鏡 Øynene er hjertets speil.
- 271 名は体を表す Navnet åpenbarer tingen.
- 272 六十の手習い Å lære kalligrafi som sekstiåring.
- 273 世間は広いようで狭い Verden virker vid, og den er liten.
- 274 明日は我が身 I morgen er det kanskje meg.
- 275 長い物には巻かれろ La deg vikle inn av det som er lengre enn deg.
- 276 六日の菖蒲、十日の菊 Sjettedagens iris, tiendedagens krysantemum: én dag for sent.
- 277 笑いは人の薬 Latteren er menneskenes medisin.
- 278 頭の上の蠅を追え Jag først fluene over ditt eget hode.
- 279 口八丁手八丁 Dyktig med tungen, dyktig med hendene.
- 280 読み書きそろばん Lese, skrive, regne.
- 281 雪月花 Snøen, månen, blomstene.
- 282 三日坊主 Munk i tre dager.
- 283 学びて思わざれば則ち罔し Å lære uten å tenke fører bare til mørke.
- 284 己の欲せざる所は人に施すことなかれ Gjør ikke mot andre det du ikke ville ønsket for deg selv.
- 285 一寸の光陰軽んずべからず Regn ikke en tomme tid for ingenting.
- 286 春はあけぼの Om våren er det daggryet.
- 287 家の作りやうは夏をむねとすべし Måtte et hus tenkes for sommeren.
- 288 少しのことにも先達はあらまほしきことなり Selv for en liten ting er en veiviser ønskelig.
- 289 よどみに浮かぶうたかたは、かつ消えかつ結びて、久しくとどまりたるためしなし Skummet som flyter på det stille vannet, løses opp her, samler seg der, og blir aldri lenge.
- 290 やまとうたは、人の心を種として、万の言の葉とぞなれりける Den japanske poesien har menneskehjertet som frø, og av det vokser myriader av ordblader.
- 291 花の色は移りにけりないたづらに我が身世にふるながめせしまに Blomstenes farge har falmet, mens jeg så på de lange regnene falle — og livet mitt gå forbi.
- 292 田子の浦にうち出でて見れば白妙の富士の高嶺に雪は降りつつ Idet jeg kommer ut ved Tago-bukten, ser jeg: på Fujis høye tind, hvit, snøen som ennå faller.
- 293 秋の田のかりほの庵の苫をあらみ我が衣手は露にぬれつつ I vakthytten ved høstens rismarker, under det altfor glisne sivtaket, blir ermene mine våte av dugg.
- 294 智に働けば角が立つ。情に棹させば流される。意地を通せば窮屈だ。 For mye fornuft støter. For mye følelse river med. For mye vilje snører inn. Sannelig, menneskenes verden er vanskelig å bo i.
- 295 雨ニモマケズ 風ニモマケズ Uten å vike for regnet, uten å vike for vinden.
- 296 家は漏らぬほど、食事は飢えぬほどにて足る事なり Et hus som ikke lekker, måltider som stiller sulten: det er nok.
- 297 秘すれば花 Holdt hemmelig blir det blomsten.
- 298 天は人の上に人を造らず人の下に人を造らず Himmelen skaper ikke noe menneske over menneskene, og intet menneske under.
- 299 国破れて山河あり Landet er ødelagt; fjellene og elvene består.
- 300 初心の花を忘るべからず Glem ikke dine begynnelsers blomst.
- 301 われ、ただ足るを知る Jeg kjenner bare det som er nok.
- 302 一日一歩、三日で三歩 Ett skritt om dagen: på tre dager, tre skritt.
- 303 実るまで待つのも修行 Å vente på modningen er også en del av læretiden.
- 304 蒔かれた場所で咲きなさい Blomstre der du ble sådd.