然
Natur
Etter form Alle OrdtakFire tegnUoversettelige ordHistoriene bak uttrykkeneHaiku · Etter tema TålmodighetUtholdenhetArbeidDisiplinBåndMotYdmykhetLæringLivFall og reisningNaturTid ·
- 030 実るほど頭を垂れる稲穂かな Jo modnere risakset er, desto dypere bøyer det hodet.
- 101 月に叢雲、花に風 Over månen skyene, over blomstene vinden.
- 102 柳に雪折れなし Snøen knekker ikke pilen.
- 104 山高きが故に貴からず Et fjell er ikke edelt fordi det er høyt.
- 106 秋の日は釣瓶落とし Høstsolen faller som et spann i brønnen.
- 109 ゆく河の流れは絶えずして、しかももとの水にあらず Elven renner uten stans, og likevel er det aldri det samme vannet.
- 110 雪は天から送られた手紙である Snøen er et brev sendt fra himmelen.
- 111 花は盛りに、月は隈なきをのみ見るものかは Skal man bare se på blomstene i full blomst, på månen bare uten skyer?
- 126 一葉落ちて天下の秋を知る Ett blad faller, og man vet at høsten kommer over verden.
- 135 晴耕雨読 Pløye i solskinn, lese i regnvær.
- 136 花鳥風月 Blomster, fugler, vind, måne.
- 160 古池や蛙飛び込む水の音 Gammel dam — en frosk hopper uti, lyden av vann.
- 161 閑さや岩にしみ入る蝉の声 For en stillhet — sikadenes sang trenger inn i klippene.
- 162 五月雨をあつめて早し最上川 Junisregnet samler den, og stri renner Mogami.
- 164 雀の子そこのけそこのけお馬が通る Småspurver, unna, unna! Hesten kommer forbi.
- 165 朝顔に釣瓶とられてもらい水 En vindeblomst har tatt brønnspannet mitt — jeg ber naboen om vann.
- 167 春の海ひねもすのたりのたりかな Vårhav — hele dagen bølger det, bølger mykt.
- 168 菜の花や月は東に日は西に Rapsåker — månen i øst, solen i vest.
- 175 花七日 Blomstene varer sju dager.
- 181 秋深き隣は何をする人ぞ Dyp høst — naboen min, hva gjør han, tro?
- 209 夏草や兵どもが夢の跡 Sommergress — av krigernes drømmer, det er dette som er igjen.
- 211 名月や池をめぐりて夜もすがら Fullmåne — hele natten gikk jeg rundt dammen.
- 212 山路来て何やらゆかしすみれ草 Fjellsti — noe ubestemmelig rørende: en fiol.
- 213 荒海や佐渡によこたふ天河 Opprørt hav — utstrakt over Sado-øya, Melkeveien.
- 214 梅が香にのつと日の出る山路かな Plommeduft — og plutselig stiger solen over fjellstien.
- 216 枯朶に烏のとまりけり秋の暮 På den døde grenen har en kråke slått seg ned — høstkveld.
- 217 初しぐれ猿も小蓑をほしげ也 Første kalde regn — apen ser også ut til å ønske seg en liten stråkappe.
- 218 雲の峰幾つ崩れて月の山 Hvor mange skytopper har rast — og her er fjellet under månen.
- 220 雪とけて村いっぱいの子どもかな Snøen har smeltet — landsbyen er full av barn.
- 224 うまさうな雪がふうはりふはりかな Så god den ser ut, snøen som faller — fnuggete, myk.
- 225 五月雨や大河を前に家二軒 Juniregn — vendt mot den svulmende elven, to hus.
- 227 朝顔や一輪深き淵の色 En vindeblomst — én eneste krone, blå som en dyp kulp.
- 228 不二ひとつうづみ残して若葉かな Det unge løvet har begravd alt — unntatt, alene, Fuji-fjellet.
- 231 鶏頭の十四五本もありぬべし Hanekammer — det må vel være fjorten eller femten av dem.
- 233 夏嵐机上の白紙飛び尽す Sommerstorm — alle de hvite arkene på pulten blåst vekk.
- 234 分け入っても分け入っても青い山 Hvor dypt jeg enn trenger inn, trenger inn igjen — blå fjell.
- 281 雪月花 Snøen, månen, blomstene.
- 286 春はあけぼの Om våren er det daggryet.
- 292 田子の浦にうち出でて見れば白妙の富士の高嶺に雪は降りつつ Idet jeg kommer ut ved Tago-bukten, ser jeg: på Fujis høye tind, hvit, snøen som ennå faller.
- 299 国破れて山河あり Landet er ødelagt; fjellene og elvene består.